Innledning
Tidlig i 1995 ga Herren meg en drøm som ble den første i en serie sammenhengende profetiske opplevelser. Jeg publiserte et sammendrag av denne første drømmen i The Morning Star Prophetic Bulletin og The Morning Star Journal under tittelen The Hordes of Hell Are Marching. Mens jeg fortsatte å søke Herren angående den store åndelige kampen som jeg så, fikk jeg en rekke visjoner og profetiske opplevelser knyttet til innholdet i drømmen. Jeg publiserte et sammendrag av dem i The Morning Star Journal som The Hordes of Hell Are Marching, Parts II og III.
15 aug. 2022 – Det siste slaget – Del 1 – Helvetes skarer marsjerer
Den demoniske hæren spredte seg så langt øyet kunne se. Den var delt inn i divisjoner, og hver avdeling bar et eget banner. De ledende divisjonene marsjerte under flagget stolthet, selvrettferdighet, anstendighet, egoistisk ambisjon, urettferdig dom og misunnelse. Det var mange flere onde divisjoner utenfor mitt synsfelt, men disse, i fortroppen til denne forferdelige hæren fra helvete, så ut til å være de mektigste. Lederen for hæren var Brødrenes anklager selv.
17 aug. 2022 – Det siste slaget – Del II – Det Hellige fjellet
Vi sto i Guds hage under Livets tre. Det virket som om hele hæren var der – mange av dem knelte foran Herren Jesus. Han hadde nettopp gitt oss i oppdrag å vende tilbake til kamp for våre brødres skyld, de som fortsatt er bundet, og for verdens skyld, som han elsket. Det var både en fantastisk og forferdelig kommando på samme tid. Det var fantastisk fordi det kom fra ham. Det var forferdelig fordi det betydde at vi måtte forlate hans manifesterte nærvær og Lystens hage, som var vakrere enn noe annet sted vi hadde besøkt. Å forlate alt dette for å gå tilbake til slaget virket utenkelig. Herren fortsatte å oppmuntre oss:
Det siste slaget -Del III – Ørnene vender tilbake
I horisonten så jeg en stor sky nærme seg, og bare synet fikk håpet til å spire opp i meg. Snart hadde den fylt atmosfæren med håp, som solen jaget bort nattens mørke. Da det nærmet seg, kunne jeg igjen kjenne den store hvite ørnen som hadde fløyet fra livets tre. De landet på fjellet og tok plass på hver avsats ved siden av de kjempende troppene.
Det siste slaget – Del IV – Den Hvite tronen, Del 1
Jeg så meg rundt en siste gang i det mektige rommet inne i fjellet. Edelstenene og skattene som representerte Frelsens sannheter var betagende i sin herlighet. Omfanget deres så ut til å ikke ha noen ende, og det så ut til å ikke være noen måte å forstå skjønnheten deres fullt ut på. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan rommene, som inneholdt de andre store trossannhetene, kunne inneholde større herlighet. Dette hjalp meg å forstå hvorfor så mange kristne aldri ønsket å forlate det nivået. De nøyer seg med å undre seg over de grunnleggende trossannhetene. Jeg visste at jeg kunne ha blitt der for alltid uten å kjede meg.
Det siste slaget – Del IV – Den Hvite tronen, Del 2
En annen mann, som sto ved siden av meg, forklarte:
«For hvert møte blir ytterligere ett slør tatt bort, slik at du kan se Ham enda klarere. Du blir ikke forandret bare ved å bare se Hans herlighet, uten gjennom å se den med ett åpent ansikt. Alle som kommer innfor Guds sanne dommer kan vandre i en korridorer som dette, for å møte de som kan hjelpe dem med å fjerne slørene, uansett type de måtte være, slør som forvrenger deres oppfatning av Ham.»
Det siste Slaget – Del V – Overvinnerne
Mens jeg vandret bort fra domstolen, begynte jeg å reflektere over alt jeg nettopp hadde vært gjennom. Det hadde vært både forferdelig og fantastisk. Selv om det var både utfordrende og hjerteskjærende, fikk det meg til å føle meg tryggere enn noen gang før. Til å begynne med var det ikke så lett å bli avkledd foran så mange, uten mulighet til å skjule en eneste tanke, men da jeg bare slappet av og aksepterte det, vel vitende om at det renset sjelen min, fant jeg det dypt befriende. Å ikke lenger måtte skjule noe var som å ta av seg det tyngste åket og lenkene. Jeg begynte å kunne puste på en måte jeg aldri kunne før.
Innledning til Kallet
Dette er den andre boken i serien Det Siste Slaget.
Selv om KALLET begynner der den forrige boken sluttet, er det allikevel mulig å lese denne og generelt sett forstå dets budskap uten å ha lest den første boken. Har du derimot ennå ikke lest Det Siste Slaget, kan noe av innholdet virke usammenhengende.
Da dette er en kontinuerlig åndelig saga, er det noen fundamentet lagt i den første boken, som det bygges videre på i den andre.
Kallet – Kapittel 1 – Herligheten
Jeg sto og stirret på døren som var den neste jeg skulle gå i gjennom. Den var enkel og ikke direkte innbydende. Da jeg snudde meg for enda en gang å iaktta den enorme Dommerhallen, ble jeg overveldet av dens herlighet og størrelse Jeg hadde ikke lyst til å dra derfra, selv om all ondskapen fra mitt eget hjerte ble avslørt hele tiden. Enda prosessen var smertefull var det allikevel så befriende. Jeg ønsket ikke at det skulle stoppe. Jeg lengtet faktisk etter mere dom.
«Og du skal oppleve mere», brøt Visdom inn. Han kjente mine tanker.
Kallet – Kap. 2 – To vitner
I dagevis hadde jeg vært i en dyp depresjon. Alt syntes så blekt. Selv lyden av mennesker irriterte meg, og noen forstyrrelser av noe jeg ønsket å gjøre, gjorde meg sint. Jeg trodde det verste om alle og måtte sloss for å holde borte de svarte tankene som steg opp i meg. Jeg følte det som om jeg hadde sklidd ned i helvete og skled dypere og dypere for hver dag.
Endelig ropte jeg ut til Herren, og nesten med en gang befant jeg meg foran døren og med Visdom stående ved min side.
«Tilgi meg, Herre. Jeg gled fra ditt nærvær hele veien ned til helvete, syntes det meg.»
Kallet – Kapittel 3 – Livets Vei
eg repeterte de ting som Lot og Jonas hadde talt til meg, når Herren begynte å tale.
«Du bad om å forstå virkeligheten av denne plass endog mens du vandrer i det jordiske riket. Dette er vikeligheten av hva du ba om – å se det som jeg ser det. Dette er ikke plassen som er virklig. Virkeligheten er hvor som helst JEG ER.
Mitt nærvær gir hvilken som helst plass sann virkelighet, og gjør alt du ser på levende, fordi JEG ER LIV. Min far gjorde meg til LIVET for all skapelse, både i himmelen og på jorden. All skapelse eksiterer gjennom meg og for meg, og adskillehe fra meg er ikke noe liv, og der er ingen sannhet.
Kallet – Kapittel 4 – Sannhet og Liv
Mens Herren talte syntes hans herlighet å tilta. Til tider var den så sterk at jeg trodde jeg vil bli oppslukt av den. Hans herlighet brant, men den var ikke lik en flamme. Den brant fra innsiden og ut. På en eller annen måte kjente jeg at jeg enten ville bli oppslukt av hans herlighet, eller ved det onde som jeg ville møte etter å ha gått gjennom døren. Hans ord var gripende og gjennomtrengende, men jeg visste at det var meget viktigere å skue hans herlighet, så jeg bestemte meg for å gjøre det så lenge jeg kunne.
Kallet – Kapittel 5 – Døren
Desperat forsøkte jeg å absorbere hvert eneste ord som disse menn hadde talt til meg. Aldri hadde Visdom sagt så meget til meg på en gang, likevel kjente jeg at hver mening var avgjørende, og jeg ville ikke glemme noenting. Jeg tenkte på hvor fint det skulle være å få innrisset vært eneste ord på sten som Moses, og bære Herrens ord til hans folk på en slik måte at de skulle bevares ubesudlet av meg. Da Visdom kjente mine tanker som før, besvarte han dem.
Kallet – Kapittel 6 – Fengslet
Plutselig stod jeg i en stor fengselsgård. Der var enorme vegger som jeg aldri hadde sett før. De fortsatte så langt jeg kunne se, hundre fot høye og meget tykke. Det var andre gjerder og piggtråd foran veggen. Ved hver eneste 100 fot var det vakttårn langs toppen av den enorme veggen. Jeg kunne se vaktmennene i hver og en, men de var for langt borte for meg til å se mye av dem.
Kallet – Kapittel 8 – Lyset
Stefan snudde seg og så på muren igjen.
«Jeg kjenner fremdeles stor frykt,» beklaget han seg. «Jeg vet ikke om jeg tør gjøre det.»
«Du har visjon, men du mangler tro. Visjon og tro må arbeide sammen,» sa jeg.«Det er en grunn til at din tro er svak.»
«Vær snill å fortell meg hva det er! Er det noe som vil hjelpe min tro til å vokse så min visjon øker?»
Kallet – Kapittel 9 – Frihet
Mens jeg stod ved side av Visdom og så på at Stefan gikk gjennom gjerdene, ropte han ut:«Hva er muren laget av?»
«Frykt.»
Jeg så at Stefan stoppet og så på muren. Den var enorm. Mange greide aldri å passere gjerdene. Og jeg visste at dette var en avgjørende prøve for Stefan.
Uten å se seg tilbake, ropte han igjen: «Vil du hjelpe meg å klatre over den?»
Kallet – Kapittel 10 – Hæren
Plutselig stod jeg på et høyt fjell og så utover en stor slette. Foran meg var det en stor hær som marsjerte i en bred front. Det var tolv divisjoner i fortroppen som skilte seg skarpt ut fra den enorme mengden av soldater som fulgte etter dem. Disse divisjonene var igjen delt opp i det jeg antok å være regimenter, bataljoner, kompanier og rekruttavdelinger. Divisjonene var adskilt med deres faner, og regimentene var adskilte ved deres forskjellige fargede uniformer.
Kallet – Kapittel 11 – Staden
Så stod jeg på et annet fjell og så utover en stor stad. Stadens herlighet var hinsides hva jeg noen gang før hadde sett eller forestilt meg. Enhver bygning og hvert hjem var unik og vakker. Enhver så dyktig laget at det tok pusten fra en, alle symetrisk med hverandre og de omkringliggende marker, fjell og leier av vann. Det var som om staden vokste isteden for å bli bygget. Jeg følte at jeg så på noe som hadde vært bygget av en rase som ikke hadde falt, og hadde vandret i den rettferdighet og renhet som Adam og Eva hadde i begynnelsen.
Kallet – Kapittel 12 – Livets Ord
Så var jeg tilbake i den store Domshallen og stod foran den samme døren igjen. Jeg var fremdeles litt overveldet av det jeg hadde sett på ytterkanten av dalen, men hans ord hørtes fremdeles innen i meg. «Kjærlighet, kjærlighet,» repeterte jeg om og om igjen.«Jeg må ikke glemme styrken i kjærlighet. Det er fullkommen fred i kjærlighet. Det er frimodighet i kjærlighet. Det er kraft i kjærlighet.»
Kallet – Kapittel 13 – Mannaen
Jeg gikk gjennom døren. Når jeg gjorde det, ble jeg overrasket over at all den herlighet som jeg hadde vært i, var borte. Det var mørkt, og det luktet muggent som i en gammel kjeller. Det var forvirrende, men fortsatt følte jeg at den kraft som var i de ordene som Herren hadde talt til meg, støttet meg.
«Hva du føler er salvelsen fra Den Hellige Ånd,» sa en stemme fra mørket.
Kallet – Kapittel 14 – Kallet
Jeg så på Visdom, som da snudde meg rundt for at jeg skulle se den store hallen igjen. Jeg ble overrasket over å se at rett bak meg stod alle de som jeg før hadde møtt der. Enda mer overrasket ble jeg over å se hvor mye mer strålende de så ut nå.
«De har ikke forandret seg,» sa Visdom.
Kallet – Kapittel 15 – Tilbedelse i Ånden
Mens jeg lyttet til Visdom, var det vanskelig å innbefatte noen, selv den største sky av vitner, at de ville ønske autoritet eller posisjon i hans nærvær. Det syntes som han vokste i autoritet og herlighet for hvert øyeblikk jeg var her. Jeg visste at min visjon av ham var fortsatt begrenset. Akkurat som universet åpepbart utvidet seg i stor hastighet, og størrelsen var allerede ubegripelig, ville vår åpenbaring av ham bli utvidet likedan i evigheten.
Kallet – Kapittel 16 – Synden
Så stod jeg igjen ved siden av Visdom. I en lang tid sa han ikke noe, men jeg trengte ingen ord. Jeg trengte å la alt som jeg hadde sett mette min sjel. Jeg strevde med å utgrunne den store tjenesten som vi var gitt ved å bare være Faderens tilbedere. For ham var solen som et atom og galaksene som sandkorn. Likevel lyttet han til våre bønner, gleder seg over oss uavbrutt mens han beskuer oss, og, jeg var sikker, og også ofte sørget over oss.
Del denne siden
Israel på vei inn mot Den siste årsuken
Tittelen har jeg hentet over - har jeg hentet fra Ramon Bennets bok "Israel og nasjonenes fall". Veldig få skjønner at det som nå skjer med Israel, med den 7 oktober 2023 - vil være som en boomerang - som kommer tilbake til våre egne nasjoner - alt ettersom hvilken handlinger vi gjør.
Vi har sett hatet - som reiser seg. Men samtidig så er også Israels folk under dom - pga deres egne synder. Men det sistnevnte er Guds Bord - vi skal være forsiktig med å dømme og å skrive ting som ikke er født ut av Ånden - eller å kritisere eller støtte boikott av Israel. Steve Cioccolanti skrev så denne artikkelen:
For meg så handler det om å ha flere tanker i hodet. Gud dømmer Israel - men de nasjonene som våger å løfte på løftes-stenen Israel - vil få samme vrede tilbake. Det hjelper ikke en gang om det er Gud som sender vrede - da Nebukadnesar ble kalt en Guds tjener, som dømte nasjonene og Judea - så sier Gud senere at Han ville dømme Babylon for det hun hadde gjort mot Judea (sør-Israel). Og Sakarja sier dette:
Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ordene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud. Og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang utvelge Jerusalem.Sak 1:14-17
Ja - de sviktet paktene, de fornektet Kristus - men pga. Guds ønske om å frelse deg og meg, som er hedninger, så ble de satt til side for en tid. Det er hva Paulus forsøker å undervise i Romerne 9 og 11.
Og samtidig det moderne Israel som er nå, har over tid vekket Guds vrede ved å hengi seg til kjødets begjær og alt annet som vekker opp Guds vrede - i tidligere kriger og kriser, ga de alltid Gud ære, nå har de generelt ikke fokus på Gud, og danser etter mer materialisme og nytelse, som de fleste i Vesten gjør. Men på den annen side, så vet også Gud at hedningene hater de, pga. at det var Israels ætt, og særdeles Judea (der ordet jøde kommer fra) som fikk frem Guds Ord - både GT og NT. De blir hatet fordi Jesus Messias var en jøde - og at det var en jøde som beseiret alle maktene, myndighetene og synden på Korset. Vi har mye å takke jødene og Israel for - selv om de fleste ikke selv akter på Kristus.
Israels krig nå er rettferdig, etter alle internasjonale lover - men ettersom hedningene stort sett hater Israel, så bare gnisser de tenner mot de - hvor Norge er virkelig en versting, i Vesten - og det kommer vi til å betale en meget høy pris for - antageligvis en krig - som Lebesbymannen, Emmanuel Minos og flere har profetert og snakket om.
Men fordi Israel er åndelige blind - og ikke vil ense deres egen hengivelse til mørket - som Sodomas synder, avgudsdyrkelse, okkultisme, abort og annet - så vil deres vei bli hard - de må gå gjennom historiens verste ødemark, den verste tiden i historien - til de til slutt finner frelse - da Kristus kommer på skyen, Åpenbaringen 19 - og frelser de, Sakarja 12 og 14.
Dermed ønsker jeg at du leser hva disse 2 profetiske damene/vekterene sier - om tiden videre:
Damen vil venstre, Mena Lee Jones, har jødisk blod, mens damen til Høyre, Joanie Stahl, er helt jødisk. Det er veldig interessant å høre disse - sånn at vi også ser Guds større perspektiv for en helhet av det som skjer nå.
Så profetisk så fører Netanyahu og Israel oss inn i 3 verdenskrig - inn i vreden, som står beskrevet i Åpenbaringsboken. Der er vi nå. Vi vet ikke så mye alle små detaljer - eller større detaljer - men vi vet at ingenting vil bli som før.
Dette er ikke bare Israel sin feil det som nå skjer - på en menneskelig målestokk, så er den generelle marjoriteten i nasjonen Israel bedre enn mange andre nasjoner - menneskelig sett. Men de fremmede nasjonene, spesielt Vesten, har presset på og presset på - og dessverre dette har Israel mer og mer tatt hensyn til - og kompromisset og gitt bort Guds land - som startet spesielt med Oslo avtalen. Og senere så hjalp Bush til med å gi bort Gaza - til de som ville ødelegge Israel. Guds vrede kom over statsminister Sharon kort tid etter at Gaza ble besatt av ondskap, via hans lederskap - og Sharon gikk inn i koma - og lå i koma til rundt 2014, da han døde.
Vi har vår egen utenriksminster ved Oslo avtalen - som plutselig døde - da hans jordiske succe var på topp, og de fikk istand dette kuppet, som avtalen var. De som rører ved Guds land - og Hans eiendom - vil merke at det finnes forbannelser - noen dør, noen blir mørk i blikket og tankene, og totalt fordreid, som eks. Mads Gilbert - eller NRKs gråtekone journalister - som blir veldig følelsemessig - som teks. Sidsel Wold, eller andre, som hater Israel over alt annet.
Og så godt som ingen av de som hater Israel - har blitt slått eller mishandlet av jøder/israelittere - likevel hater de Israel - og det israelske folket - enda de er en av de minste folket på jorden. Men det er fordi de hater Gud - og at Israel finnes - er som om et lys som treffer onde hedninger i deres innerste vesen, som forkynner at Israels Gud, JHVH, finnes - og Han vil dømme hver enkelt - for deres synder. Israel tenker ikke på deres egentlig kallelse - men hedningene kjenner denne himmelske strømmen av Guds vilje - og dermed blir mange av de vred og sint - og vil gjøre folket ondt.
Jeg har også skrevet denne artikkelen:
Det palestinske flagget, samme farger som de 4 hestene i Åpenbaringen 6
Det er også noe profetisk i denne artikkelen. jeg vil oppdatere - om det kommer flere viktige ting jeg synes det er viktig å dele. Ellers kan du selv følge med på min blogg www.korsfestet.wordpress.com