Livet etter døden

Himmel og helvete

Bibelen snakker kun om 2 utganger etter døden. Og på denne siden har jeg skrevet endel om det her og under "Himmelen".

Det er alvorlig å være menneske, og man burde stille seg spørmålet hvorfor man er til og om det finnes noe høyere enn deg selv. For selv naturen lærer at ingenting blir til av seg selv. Alt må ha ett mål og mening. Ett hus blir heller ikke til av seg selv, men må ha plan og byggeinnsats.

Og ett menneske, som er mer avansert enn noe annet, kan ikke bare bli til av seg selv. Da jeg studerte i helsevesenet, så ble jeg imponert over hvor avansert kroppen var. Jeg tenkte: "Hvorfor går man ut i Universet for å finne svaret på ting, når det finnes ett helt univers inne i kroppen." Og det er såpass avansert, at det kan ikke bli til må noen måte av seg selv. Det er umulig, uten en konstruktør, en plan og bytteinnsats.

Spørsmålet som kommer tilbake som jeg hører er "Men hvem skapte Gud"? Da sier jeg at det blir for stort for oss å forsøke å forklare Gud som er Skaperen, ettersom vi er såpass begreneset. Derfor må man tro, for å få kontakt med Ham. Og etterhvert vill Han lære oss mer om Ham. I Evigheten vill vi forstå det vi ikke forstår her nede. Da har vi heller ikke de begrensningene vi har nå til å forstå Guds store ting, som vi har her nede.

Bibelens definisjon av Evig

Evig

"Det vanligste ordet på hebraisk for GTs "evig", "evighet" er olam (5986 jf. 6181). Som tidsbegrep viser ordet til et tidspunkt bortenfor det sansbare, en ubegrenset, ubestemt, ukjent periode i svunnen eller kommende tid. Ordet rommer likeledes begrepet kontinuitet. Alt etter sammenhengen oversettes det med ord som "fordum", "fortidlig", "alltid", "evig"........

Når dette ordet står i forbindelse med Gud eller guddommelige fakta angående hans frelsesverk og livet på den andre siden, brukes det i absolutt mening og innebærer endeløshet. Sju ganger brukes det samme ordet i omtale av den urettferdiges evige lodd og tilstand:

"men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -" Markus 3:29

"med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes oppstandelse og evig dom " Hebr. 6:2

" Men om din hånd eller din fot frister deg, da hugg den av og kast den fra deg! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild." Matt. 18:8

"de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet,.." 1 Tess. 1:9

"likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. " Judas 7

"Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!" Matt. 25:41 

"Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv." Matt 25:46

I Matt. 25:46 brukes aionois både om de urettferdige evige pine (straff) og om de rettferdiges evige liv. Åpenbart har ordet "evig" på alle disse stedene den samme absolutte betydninge av endeløshet. Ordet "evig" anvendes altså både i GT og NT i absolutt mening om både frelse og fortapelse - det vil si en tilstand uten ende. Ifølge Bibelen er tid og evighet slett ikke motsetninger, tvert imot. Motsetningen til det evige er det som forgår, 2 kor 4:17f, 1 Joh. 2:17, Hebr. 7:23-25....."

Dette er utdrag fra Bibelleksikonet fra 1988 bibeloversettelsen.

Bill Wiese vittnesbyrd om Dødsriket

Her er vitnesbyrdet til Bill Wise: 23 minutter i Dødsriket:

Mannen var en vanlig kristen, som ikke var opptatt av fortapelsen. Han hadde vært kristen i 40 år og tenkte lite på hva han var frelst fra. Men en dag i 1998, så våknet han opp kl 0300 og skulle drikke litt vann. Så forsvant han ut av kroppen og ned i fortapelsen, altså dødsriket (oversatt med Hell i engelsk).

Smerten i ilden og i hans fengsel var det verste han hadde opplevd. Og demoner plaget han. Den verste følelsen var at han visste at han ALDRI vill komme ut av dette. Han kunne nesten ikke puste og luften var illeluktende.

Les hele artikkelen her.

Lasarus og den rike mannen

Jesus pratet en god del om fortapelsen, ikke for å skremme i første hånd, men for å gjøre mennesker klar for at det finnes ett sånn sted.

ca 6 mnd før jeg ble frelst, så leste jeg Åpenbaringsboken om ildsjøen, og Herrens Ånd kom over meg og overbeviste meg om at hvis jeg ikke omvendte meg, så ville jeg havne der. Jeg visste, at jeg visste, at jeg visste at dette var sant.

Les da denne berettningen som kommer rett etter historien om den "fortapte sønnen" i Lukas 15, som omhandler Faderens (Gud) kjærlighet til alle mennesker som er borte fra Hans fellesskap. Så i Lukas 16 så kan vi lese følgende:

Les hele artikkelen her.

Dødsriket (Sheol, Hades)

Bibelen snakker om flere oppholdsplasser etter døden. Det meste kjente er Dødsriket og det andre kaller vi Helvete. Det finnes også en plass som heter avgrunnen. Jeg skal forsøke å komme inn på alle sammen.

I den Gamle Pakt så ble Dødsriket (Sheol (Hebr.), Hades (Gresk)) en samlingsplass både for de uten Gud og de som hadde Gud. Vi kan se det i Jesus undervisning om den rike mannen og Lasarus i Lukas 16:19-31.

Les hele artikkelen her.

Gehenna, helvete

Det andre plassen kaller vi helvete, og på Hebraisk så heter det Gehenna. Det norske ordet helvete kommer av det norrøne hel (Dødsriket) og viti (Straff).

Gehenna kommer fra dalen Ge-Hinnon ved Jerusalem. Denne dalen var brukt som søppeldynge for Jerusalem, og forholdene var atskillig mer uhygieniske og fæle enn på moderne søppeldynger. En gang i blant satte hebreerne fyr på søppeldyngen, og ilden var så gjennomgripende at den kunne brenne i måneder. Det var uten tvil et svært skremmende sted å være. I denne dalen ofret Israel barna sine til guden Molok i følge Jeremia 32,35. Som følge av dette ble dalen gjort om til en søppelfylling som oftest ble konstant holdt brennende for å hindre at den spredte sykdom. Også likene av kriminelle ble kastet på ilden.

Helvete, eller Gehennea blir også kalt Ildsjøen. Og beskrives her i Åpenbaringsboken 20:

"Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.  Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.  Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen."

Helvete er ikke djevelens plagested, men hans fengsel, og for alle dem som har behag i djevelens onde forførelse, og de lystene han frister menneskene med.

Avgrunnen (Tehom, Abussos)

Så har vi plassen som kalles Avgrunnen (tehom (hebr.), abussos (Gr.)), Dypet. Ordet Tehom kan føres tilbake til ett rotord som betyr å gjøre opprør, å ødelegge. I den greske oversettelsen av GT er ordet oversatt med abussos, som betyr dyp, umålelig, bunnløs. Avgrunnen er det nytestamentlige ordet for de onde ånders bolig. Det kan virke som om Romerbrevet 10:7 forbinder avgrunnen med dødsriket, de dødes oppholdssted. Når det i 2 Pet 2:4 tales om de falne engler som synder og er i varetekt til dom, brukes ikke ordet abussos, men tartaros. Vi må antagelig oppfatte abussos som forskjellige fra både dødsriket og tartaros.

Tartaros

Det siste ordet er Tartaros, som brukes i 2 Pet 2:4 ” For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen (Tartaros), hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.” Det kan virke som om det er ett fengsel for falne engler.

Hun opplevde fortapelsens virkelighet

Hun følte seg mislykket - at noe var galt med henne. Eneste svaret, mente hun, var å ta selvmord. Hun skjøt seg selv - og hun følte at hun døde sakte men sikkert. Og plutselig følte jeg at min ånd forlot kroppen. I det øyeblikket så visste jeg at min skjebne var nå utenfor kontroll. Og jeg havnet i ett sted med fullstendig tortur og plage. Min kropp brant. Jeg følte meg ikke lengre ensom, jeg VAR ensomhet, jeg følte meg ikke lengre depressiv, jeg VAR depresjon Jeg hadde blitt en plaget sjel av frykt. Jeg så mange andre mennesker - de skrek alle sammen i pine. Deres begjær, var å skrike ut til de som var på jorden - IKKE KOM HIT! Man visste at Livet var Jesus Kristus. Evigheten er virkelig. Dødsriket er virkelig.

Jeg så Guds hånd kom ned - og jeg visste at Han kom for å hente meg. Og Hans hånd plukket meg opp. I det øyeblikket - var jeg ikke lenger en torturert skapning. Jeg var nå en skapning som var renset. Gud tok meg til Himmelen. Det var ubeskrivelig fredfullt, storslagent og herlig. Jeg fikk ikke lov til å bli. Men fikk kjenne Hans herlighet. Så ble jeg sendt forsiktig tilbake til min fysiske kropp. Da jeg våknet, så kalte jeg på Hans navn for tilgivelse, og Han tilga meg. Så fikk jeg en åndelig styrke jeg aldri hadde kjent. Jeg fikk en glede jeg aldri hadde hatt. Jeg fikk en fred, som jeg visste ville bære meg gjennom det jeg ville møte. Kulen hadde bommet på hjertet. Jeg fikk forklart etterpå at en kaliber 38 burde ha sprengt hele brystet, men det skjedde ikke. De forsto heller ikke at det ikke var noe galt med meg. Jeg hadde brutt ett par ribb-bein, og det var alt.

Om du går fra jorden - så vil du enten lide synd og i pine. Ellers så blir du overført til ett lys av fred, kjærlighet og glede. Og det er envher en av oss sitt eget ansvar hva du blir forandret inn i.

Hun forteller at hun nå bruker Guds Ord og Hans løfter - for å vandre i seier.

Hva Jesus viste henne i Dødsriket, en avdeling for kristne som levde et dobbeltliv – og hvor Jesus underviste hun om i sitt Ord – om hva type synd som ikke er akseptabelt

Hun forteller innledningsvis – at Herren ønsket hun skulle bli med, og se Dødsriket. Men hun ville det ikke – og dermed, etter en god stund, så talte Herren til henne – og lurte på hvorfor hun ikke stolte på Ham. Og som hun sa – hun stolte på Ham, men Dødsriket ville hun ikke ned i. Som hun sa – gjennom alle det år som kristen (hun er jøde, etter Levis stamme) – så har hun sett mer demoner og ufyseligheter, enn å se Himmelen – og ønsket ikke å se mer av det. Men til slutt så lot hun Herren få sin vilje.

Hun gikk ned en trapp full av aske, og inn i ett rom av fengselsceller. Hun så folk innesperret – og i pine. Alle var alene – unntatt 2 kvinner, en ung jente (hun visste ikke alderen, men hun var ikke barn) og hennes mor. De så at døren var åpen, og løp av gårde – de så ikke henne, for hun var usynlig for alle der nede – og så kom en kjempedemon etter mor og datter, og hentet de inn, og spesielt moren skrek fryktelig, men hun ville ikke snu seg – for å se hva demonen gjorde med dem.

Jesus åpenbarte at denne avdelingen var kun for folk som kalte seg kristne, gikk på søndagsmøter – priste Herren – men levde ett dobbeltliv i det private. Jesus, som hun ikke så fysisk – talte til henne, og åpnet for henne – så hun så hjemmene til noen av disse – hun så ting som at en mor tillot sin datter å kle seg usømmelig, med brystene frem, og omtrent ingen undertøy – de kalte seg kristne.

Hun fortalte om fedre, spesielt, og noen ganger mødre, som begikk incest mot sine barn – og så gikk de i kirken. Også onkler og andre som gjorde dette mot barn/familiemedlemmer.

Hun så pastorer og evangelister – som forkynte Ordet – men som bak stengte dører, så på pornografi på mobilen/internett, drev med masturbering. Hun så ett ektepar som hadde åpnet opp for pornografi inne i sitt soverom – da var det mye pervers sex – som anal sex, bak stengte dører – altså de forurenset ekteskapssengen. Alt dette er ikke akseptert i Guds Hus. Jesus viste henne at disse døde uten at de vendte om. De døde i sin synd – og havnet på denne plassen av evig smerte.

Les hele åpenbaringen her

Del denne siden