Regnestykket Israels tilbakekomst til landet
Dette er utdrag hentet fra boken "Guds Signatur" med Grant R. Jeffrey, fra side 171 til side 174.
________________________________________________
Det egyptiske fangenskapet ble profetert å vare i 430 år, og det er interessant å merke seg at det endte på dagen i det 430 året: "Det skjedde ved slutten av det de fire hundre og tretti årene, det skjedde nøyaktig samme dag, at alle Herrens hærer drog ut fra landet Egypt" (2 Mos 12:41).
Profeten Jeremia forutsa at jødenes fangenskap i Babylon vill vare i nøyatkig 70 år: "Hele dette landet skal bli til en ødemark og til et skremsel, og disse folkeslagene skal tjene Babylons konge i sytti år" (Jeremia 25:11).
Den babylonske hæren erobret Israel våren 606 f.kr. Både sekulær historie og Bibelen fortelelr, slik det var forutsagt, at det babylonske fangenskapen endte nøyaktig sytti år senere, våren 536 f.Kr., i den jødiske måneden Nisan, da perserkongen Kyros lot jødene få vende tilbake til deres eget land (Esra 1:3).
Tre av de store jødiske profetene, Daniel, Jeremia og Esekiel, levde alle på denne tiden. Profeten Esekiel var naturligvis klar over profeten Jeremias profeti, om at jødene skulle vende tilbake fra Babylon etter 70 år i 536 f.Kr. Gud gav ham imidlertid en ny åpenbaring som så adskillig lengre inn i fremtiden. Denne åpenbaringen fortalte hovr lang tid det ville gå før det jødiske folket endelig kunne gjenopprette sin nasjon i de siste dager. Forutsigelsen begynte med Gud som erklærer at "Dette skal være et tegn for Israels hus" (Esek. 4:3).
Den fullstendige profetien finner vi i Esekiels 4:3-6: "Dette skal være et tegn for Israels hus. Så skal du legge deg på venstre side og legge misgjeringene til Israelsk hus på den. Etter hvor mange dager du ligger på den, skal du bære deres misgjerning. For Jeg legger på deg årene for deres misgjerning, ut fra tallet på liggedager, tre hundre og nitti dager. Så lenge skal du bære misgjerningen til Israels hus. Når du har fullført dem, skal du legge deg på høyre side. Da skal du bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på den en dag for hvert år"
I dette avsnittet forteller Esekiel tydelig at profetien skulle være "et tegn for Israels hus", og at hver dag representerte et bibelsk år. Denne forutsigelsen fortalte at Israel ville bli straffet i en periode på 430 år (390 år pluss 40 dager). Begynnelsen for dette fangenskapet skjedde våren år 536 f.Kr., på slutten av de sytti årene med fangenskap i Babylon (Jeremia 25:1). Men i måneden Nisan i år 536 f.kr., valgte kun en liten rest av jødene fra nasjonen Juda, å forlate sine hjem i Babylon og vende tilbake til Jerusalem. Jødene som husket sine tidligere hjem i Israel, var nå blitt over 70 år gamle.
Barna deres, som var født i Babylon, var naturligvis lite knyttet til foreldrenes tidligere hjem. De fleste var fornøyd med å bli i det hedenske persiske imperiet som kolonister, istedenfor å immigrere 1000 kilometer for å gjenoppbygge et nedbrutt Israel. Gud fastsatte en straffeperiode på 430 år for Israel og Judas synd (390 år+40 =430 år). Men når vi trekker fra 70 års straff som jødene hadde sonet i løpet av de 70 årene i Babylon, som endte i år 536 f.Kr., gjenstod det fremdeles 360 år av straffen. Ser vi på historien fra den perioden, ser vi at jødene ikke vendte tilbake for å etablere et uavhengig land ved slutten av 360 eller 430 år med ytterligere straff.
I lys av Esekiels nøyaktige profeti, var det vanskelig å forstå hvorfor ingenting skjedde på den tiden for å oppfylle den detaljerte profetien. Både Bibelen og historien forteller at Israel ikke omvendte seg fra sine synder, ved slutten av de sytti årene i babylonsk fangenskap. Skriften sier faktisk i Esra og Nehemjas bok at minoriteten på fremti tusen, som valgte å vende tilbake til det Lovede Land sammen med Esra, gjorde det med liten tro. De fleste jødene valgte å bli i Babylon. De omvendte seg ikke fra sin ulydighet, som var årsaken til at Gud hadde sendt dem i fangenskap. Majoriteten som nektet å dra hjem til Israel, bestående av over 95 prosent av det jødiske fangene, etablerte seg simpelthen som kolonister i dagens Iran-Irak. I løpet av de påfølgende århundrene fortalte reisende, slik som for eksempel Benjamin av Tuldela, at tusenvis av jøder fremdeles bodde i flere av byene i dagens Irak, Iran og Afghanistan.
I et guddommelig prinsipp som Gud åepnbarte for Moses i 3 Mosebok 26, fant jeg løsningen på hvorfor Israels diaspora varte så lenge. I dette kapittelet etablerer Herren løfter og straff til Israel, basert på deres lydighet eller ulydighet mot Hans befalninger. Fire ganger sier Gud til Israel i dette avsnittet at dersom de ikke vil omvende seg, selv etter at de har blitt straffet, vil straffen som allerede er utmålt, bli multiplisert med sju (det fullkomne tallet). "Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, så vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder", (3 Mos. 26:18, se også 3 Mos. 26:21, 23-24, 27-28).
Med andre ord; dersom Israel ikke ville omvende seg fra sin ulydighet, ville straffen som allerede var blitt utmålt av Gud, bli multipliert eller tuvidet sju ganger. Ettersom majoriteten av jødene nektet å omvende seg fra sin synd etter at fangenskapet i Babylon var over, ble perioden på 360 år av ytterligere straff, slik det ble erklært av Esekiel 4:3-6, multiplisert med sju. Dette betydde at jødene ville forbli uten en selvstendig stat i ytterligere 2520 bibelske år fr år 523 f.Kr., starten for profetien (360 x 7 = 2520 bibelske år).
Det bibelske året på 360 dager
Straffeperioden skulle var i 2520 bibelske år og ikke 2520 kalenderår. Årsaken er at Bibelen alltid benyttet den gamle jødiske kalenderen som bestod av 360 dager både i historiske og profetiske avsnitt. Den virkelige lengden på et jødisk, profetisk år var bare 360 dager fordi det var et måne-sol år, satt sammen av tolv måneder à 30 dager. Det moderne solåret med 365,25 dager var ukjent for nasjonene i Det gamle testamentet. I følge artiklene om kronologi i Encyclopedia Britannica og Smiths bibelordbok, brukte Abraham et 360 dagers år.
1 Mosebok fortelling om syndefloden bekrefter at året bestod av 12 måneder à tretti dager. Moses sa i 1. Mos. at perioden på 150 dager, da flodbølgen var på sitt høyeste, varte i nøyaktig fem måneder fra den syttende dagen i den andre måneden, til den syttenden av den syvende måneden, noe som viser at hver måned bestod av tretti dager. Sir Isaac Newton skrev: "Før man kjente lengden på et solår, regnet alle nasjoner månedene etter månens bane og årene etter når vinteren, sommeren, våren og høsten kom tilbake. Når de lagde kalendere over sine feiringer, regnet de tretti dager i en måned og tolv måneder i et år, og tok dermed det nærmeste runde tallet, derav inndelingen av eklipsen i 360 dager".
Dersom vi ønsker å forstå de nøyaktige tidene for oppfyllelsen av en profeti, må vi benytte det samme måneåret med 360 dager, slik som profetene gjorde. Både profeten Daniel og Johannes i Åpenbaringen, regner et år som 360 dager. Manglende forståelse av det bibelsk år som 360 dager, har forhindret noen fra virkelig å forstå de mange profetiene som har dette elementet. Dette 360-dagers profetiske året finner vi også i Åpenbaringen, der Johannes` syn henviser til den fremtidige trengselstiden. Han beskriver trengselstiden som tre og et halvt år som varer 1260 dager (Åpenbaringen 12:6), "en tid, tider og en halv tid", der "tid" på hebraisk står for et år à 360 dager (vers 14), og "førtio måneder" à tretti dager (13:5). Alle disse bibleske henvisningene bekrefter at vi må gå ut fra at et år består av 360 dager, for å forstå Bibelens profetier og kronologi.
Esekiels profeti om de 430 årene erklærte at enden på Israels straff og landets endelige gjenopprettelse, ville skje 2520 bibleske år à 360 dager, som totalt blir nøyaktig 907 200 dager. Får å renge om denne perioden til våre egne kalenderår à 365,25 dager, deler vi ganske eneklt 907.200 med 365,25 dager, og vi får da 2483,8 år etter slutten på det babylonske fangenskapet, som fante sted om våren år 536 f.Kr. I disse utregningene må vi også huske på at det bare var ett år mllom år 1. f.Kr og år 1 e.Kr. Det fantes ikke noe år null. Som bilde på dette var det bare tolv måneder mellom påsken på den fjortende Nisan, våren år 1 f.Kr., og den eneste årlgie påskefesten fant sted våren i år 1. e.Kr.
Utregningen på når Esekiel profeterte at jødene igjen skulle bli en nasjon:
Det babylonske fangenskapet endte våren 536 f.Kr. år 536,4 f.kr.
Minus
Varigheten av israels fangenskap (fra Esek. 4:3-6) kalenderår 2483,8
Vi justerer ett år fordi det ikke var noe år null mellom år 1 f.Kr og 1 E.Kr. 1
Derfor vil slutten på Israels fangenskap skje: Israels gjenfødelse 1948 - 15 mai
På ettermiddagen 14 mai 1948, proklamerte jødene den gjenopprettede staten Israels uavhengighet. Idet en gammel rabbiner blåste i den tradisjonelle shofaren, bukkehornet, feiret det jødiske folket slutten på deres tragiske diaspora, akkurat slik det var blitt profetert tusener av år tidligere av profeten Esekiel. Ved midnatt 15 mai 1948, var det offiselt slutt på det britske mandatet og Israel ble en uavhengig stat.
Del denne siden
Israel på vei inn mot Den siste årsuken
Tittelen har jeg hentet over - har jeg hentet fra Ramon Bennets bok "Israel og nasjonenes fall". Veldig få skjønner at det som nå skjer med Israel, med den 7 oktober 2023 - vil være som en boomerang - som kommer tilbake til våre egne nasjoner - alt ettersom hvilken handlinger vi gjør.
Vi har sett hatet - som reiser seg. Men samtidig så er også Israels folk under dom - pga deres egne synder. Men det sistnevnte er Guds Bord - vi skal være forsiktig med å dømme og å skrive ting som ikke er født ut av Ånden - eller å kritisere eller støtte boikott av Israel. Steve Cioccolanti skrev så denne artikkelen:
For meg så handler det om å ha flere tanker i hodet. Gud dømmer Israel - men de nasjonene som våger å løfte på løftes-stenen Israel - vil få samme vrede tilbake. Det hjelper ikke en gang om det er Gud som sender vrede - da Nebukadnesar ble kalt en Guds tjener, som dømte nasjonene og Judea - så sier Gud senere at Han ville dømme Babylon for det hun hadde gjort mot Judea (sør-Israel). Og Sakarja sier dette:
Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ordene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud. Og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang utvelge Jerusalem.Sak 1:14-17
Ja - de sviktet paktene, de fornektet Kristus - men pga. Guds ønske om å frelse deg og meg, som er hedninger, så ble de satt til side for en tid. Det er hva Paulus forsøker å undervise i Romerne 9 og 11.
Og samtidig det moderne Israel som er nå, har over tid vekket Guds vrede ved å hengi seg til kjødets begjær og alt annet som vekker opp Guds vrede - i tidligere kriger og kriser, ga de alltid Gud ære, nå har de generelt ikke fokus på Gud, og danser etter mer materialisme og nytelse, som de fleste i Vesten gjør. Men på den annen side, så vet også Gud at hedningene hater de, pga. at det var Israels ætt, og særdeles Judea (der ordet jøde kommer fra) som fikk frem Guds Ord - både GT og NT. De blir hatet fordi Jesus Messias var en jøde - og at det var en jøde som beseiret alle maktene, myndighetene og synden på Korset. Vi har mye å takke jødene og Israel for - selv om de fleste ikke selv akter på Kristus.
Israels krig nå er rettferdig, etter alle internasjonale lover - men ettersom hedningene stort sett hater Israel, så bare gnisser de tenner mot de - hvor Norge er virkelig en versting, i Vesten - og det kommer vi til å betale en meget høy pris for - antageligvis en krig - som Lebesbymannen, Emmanuel Minos og flere har profetert og snakket om.
Men fordi Israel er åndelige blind - og ikke vil ense deres egen hengivelse til mørket - som Sodomas synder, avgudsdyrkelse, okkultisme, abort og annet - så vil deres vei bli hard - de må gå gjennom historiens verste ødemark, den verste tiden i historien - til de til slutt finner frelse - da Kristus kommer på skyen, Åpenbaringen 19 - og frelser de, Sakarja 12 og 14.
Dermed ønsker jeg at du leser hva disse 2 profetiske damene/vekterene sier - om tiden videre:
Damen vil venstre, Mena Lee Jones, har jødisk blod, mens damen til Høyre, Joanie Stahl, er helt jødisk. Det er veldig interessant å høre disse - sånn at vi også ser Guds større perspektiv for en helhet av det som skjer nå.
Så profetisk så fører Netanyahu og Israel oss inn i 3 verdenskrig - inn i vreden, som står beskrevet i Åpenbaringsboken. Der er vi nå. Vi vet ikke så mye alle små detaljer - eller større detaljer - men vi vet at ingenting vil bli som før.
Dette er ikke bare Israel sin feil det som nå skjer - på en menneskelig målestokk, så er den generelle marjoriteten i nasjonen Israel bedre enn mange andre nasjoner - menneskelig sett. Men de fremmede nasjonene, spesielt Vesten, har presset på og presset på - og dessverre dette har Israel mer og mer tatt hensyn til - og kompromisset og gitt bort Guds land - som startet spesielt med Oslo avtalen. Og senere så hjalp Bush til med å gi bort Gaza - til de som ville ødelegge Israel. Guds vrede kom over statsminister Sharon kort tid etter at Gaza ble besatt av ondskap, via hans lederskap - og Sharon gikk inn i koma - og lå i koma til rundt 2014, da han døde.
Vi har vår egen utenriksminster ved Oslo avtalen - som plutselig døde - da hans jordiske succe var på topp, og de fikk istand dette kuppet, som avtalen var. De som rører ved Guds land - og Hans eiendom - vil merke at det finnes forbannelser - noen dør, noen blir mørk i blikket og tankene, og totalt fordreid, som eks. Mads Gilbert - eller NRKs gråtekone journalister - som blir veldig følelsemessig - som teks. Sidsel Wold, eller andre, som hater Israel over alt annet.
Og så godt som ingen av de som hater Israel - har blitt slått eller mishandlet av jøder/israelittere - likevel hater de Israel - og det israelske folket - enda de er en av de minste folket på jorden. Men det er fordi de hater Gud - og at Israel finnes - er som om et lys som treffer onde hedninger i deres innerste vesen, som forkynner at Israels Gud, JHVH, finnes - og Han vil dømme hver enkelt - for deres synder. Israel tenker ikke på deres egentlig kallelse - men hedningene kjenner denne himmelske strømmen av Guds vilje - og dermed blir mange av de vred og sint - og vil gjøre folket ondt.
Jeg har også skrevet denne artikkelen:
Det palestinske flagget, samme farger som de 4 hestene i Åpenbaringen 6
Det er også noe profetisk i denne artikkelen. jeg vil oppdatere - om det kommer flere viktige ting jeg synes det er viktig å dele. Ellers kan du selv følge med på min blogg www.korsfestet.wordpress.com