Under forteller pastor Kilpatric i Pensacola vekkelsen, hvordan ting skjedde. Veldig interessant. Som han sa - du kan snakke om opplevelser med Gud - om vekkelser med masse kraft, men om du ikke har opplevd det selv, så vet du ingenting om det, før det treffer deg.

Da de hadde bygd ferdig menighetsbygget i 1991 - etterhvert begynte han å få en lengsel etter Gud - han følte seg såret og ensom - tross at han var pastor, hadde kone og mange menighetsmedlemmer. Og han spurte Gud hva som måtte til, for å virkelig kjenne å bli berørt av Gud på dypet. Herren sa at han måtte gjøre menigheten til en bønneplass - hvor de ba hele tiden, så ville Han komme med sin herlighet. Dette var da 2,5 år før vekkelsen. Gud ga han tanker om 12 bønne-bannere de måtte be for - og sånn sett ble menigheten en plass for bønn.

I begynnelsen følte de at vekkelsen var nær - men da var det enda en god tid til det kom. Da de begynte å nærme seg, så følte de at de hadde lyst til å gi opp. Og djevelen kom og fristet han hele tiden - til å gi opp. Så dukket Steve Hill opp på Farsdagen i 1995 - med ild:

Han forteller at han omtrent var deprimert under møtet - fordi det dro ut. Steve Hill ville be for alle - og det var mer enn 1000. Og han ble utmattet bare ved tanken. Kilpatric fortalte at han vokste opp uten far - og forsøkte å late som han ikke hadde noe behover der, ettersom han hadde en god mor. Men når møtet dro ut - og han gikk på scenen - kjente han en virvelvind, som virvlet rundt bena hans - og så kjente han Guds kraft. Og da han talte det ut til forsamlingen, så var det som en bombe ble slått ned - folk bare falt under Guds kraft. Selv ble han slått ned av Guds kraft - og lå oppe på scenen i 4 timer. Og han spurte Gud - hva er dette? Gud sa "God Fars dag".

Barna som hadde vært på søndagsskolen kom inn, og med en gang de kjente en vegg av Guds herlighet - så begynde de å gråte, og løfte hendene og prise Herren - de skjønte med en gang hva det var.

Han fortalte at du kan aldri være forberedt på vekkelse. Vi sluttet og dro videre etter 5 år, fordi vi følte av vi var på vei til å bli utbrent. Og vi var ikke forberedt på den massive demoniske motstanden - kritikk, hengt ut i media, hekser og trollmenn som kom for å kaste forbannelse på møtene. I en vekkelse er det aldri bare en bevegelse, med 2 - Guds Ånd som beveger seg, og satan. En natt i starten av vekkelsen - så sa Kilpatrick til Gud - vet satan om dette? Gud svarte: Han vet - han er på vei! Vær forberedt!

Skal du gjøre noe for Gud - så vil du møte motstand! 

Da jeg sitter og hører på vitnesbyrdet til Kilpatrick - så blir jeg velsignet, og fylt med Ånden, og forferdet. Vi ønsker jo dette i våre samfunn - og vi tror til herren at Han må sende en siste vekkelse. Fordi syndene er såpass store - og vi ser at den ånden som holder eks. Kina fanget, er i ferd med å okkupere Vesten. Altså en overkontroll.

Men Gud er ikke avhengig av omstendighetene - for å utgyte sin Ånd. Han er ikke avhengig av en Trump som styrer - Han er avhengig av deg og meg - om vi går på knærne, bekjenner våre synder - og begynner å søke Ham - i desperasjon. Kanskje det må bli tøft å være kristen, før vi kommer oss ned på knærne. Vi husker Jesus Ord:

"Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld." Matt 24:9.

Rett etter sier Jesus dette:

"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme."Matt 24:14.

En vekkelse er herlig - men også full av forfølgelse, hat, baksnakkelse, og det at man blir ansett som ett onde. Fra alle som betyr noe i samfunnet - de mektige og de rike. Men om vi har smakt på Jesus - så finnes det ingenting annet hva vi ønsker - enn å vandre med Herren - så får det koste hva det koster, for Herren vil gi oss kraft!

Lovsang til Nådestolen

I Pensacola - er denne videon kjent. Når synderne løper til nådestolen - ved å bøye seg for Jesus Kristus Navn. Og bli fylt av Hans herlighet, og det viktigste: Guds fred! Ingenting i verden kan sammenlignes med det. Men du må kjempe for å få det - fordi du har en motstander:

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere. Ham tilhører makten i all evighet! Amen." 1 Pet 5:8-11.

Å fylle nettet med fisk - dvs syndere, er vår kallelse. Men for å være effektive høstmaskiner - så må Herren rense oss, istandsette oss - og fylle oss! Så vil synderne komme til tro - i våre samlinger - der Jesus navnet blir opphøyd! Og dermed vil vi også jobbe i motstand - det er ingen i Bibelen som ikke har gjort noe for Gud - uten å ha blitt utfordret! Det du og jeg gjør er viktig - derfor er den onde så opptatt med å legge hindringer i veien for oss! Se det som en velsignelse.

I himmelen vil vi lovprise og ære Gud - som endel av vår daglige hendelser. Vi kan lese om Hva Roberts Liardon opplevde da han var i himmelen - bare 8 år gammel:

"Snart fikk jeg øye på en stor bygning som lignet på et konferansesenter på jorden. Tusen på tusen av hellige gikk inn. Rundt bygningen var det en sirkel som glødet av lovsang.

Jesus og jeg ble møtt av to engler som eskorterte oss fram til den andre benkeraden, hvor to stoler var reservert for oss. Menneskene hilste oss på veien ned til stolene våre. De tok oss i hendene og kysset oss. Det fantes ikke et trist ansikt i hele bygningen.

Du kunne tro vi var med på en familiesammenkomst hvor folk ikke hadde sett hverandre på hundre år. De klemte og kysset hverandre, og spurte: ”Hvordan har du det? Ære være Gud!”

Disse menneskene var behersket av en kjærlighetens ånd! De elsket alt og alle. De brydde seg ikke om hvordan du så ut eller hvor du kom fra; de bare elsket deg. Alt de gjorde var motivert av kjærlighet.

Så snart vi var kommet ned til den andre raden og satte oss ned, falt en hellig stillhet over hele auditoriet. Fra høyre side av scenen kom 500-600 lovprisere. (De var ikke engler, for engler er kledd annerledes). Du kunne høre en nål falle.

Lovpriserne var kledd som et svært høytidelig kor her på jorden. De hadde kordrakter – håret var gredd – og alt var helt fullkomment. De gikk fram på scenen og smilte. Så, plutselig, begynte de å prise Gud, og de mistet all likhet med et formelt kor!

Hendene deres reiste seg, stemmene ble løftet i lovprisning og føttene deres danset. Det var hundre ganger bedre enn våre lovprisningsgudstjenester på jorden! De ble fullstendig ville når de priste Gud. De var over alt.

Så stemte forsamlingen i. De var heller ikke tilbakeholdne når det gjaldt å prise Gud. De løftet hendene, priste Gud og hoppet opp og ned. Alt i dem priste Herren. Det virket som om denne uavbrutte lovprisningsgudstjenesten varte i to timer. Det var ingen leder, naturligvis. Lovprisning er en substans. Hvis den ikke bare er en handling man gjør fordi man må, er den synlig – man kan se den.

Jeg så all lovprisningen komme ut av menneskenes munner som glødende, sterk gul damp som samlet seg øverst i bygningen. (Da vi var ferdige, fløy lovsangen ut gjennom toppen av bygningen og til Tronrommet).

Jeg var ikke stum – jeg deltok også i lovsangen. Da jeg så på Jesus, sto Han der og smilte fra øre til øre, og gledet seg over alt sammen! Alt skjedde anstendig og med orden, alt. Og det ble aldri noe livløst crescendo. Lovprisningen døde aldri hen; den vokste i kraft og styrke.

Problemet med våre gudstjenester på jorden, er at vi lar lovprisningen dø hen altfor raskt. Vi fortsetter ikke. Vi har ennå ikke lært lovsangens og tilbedelsens offer. Du må krysse grensen hvor det blir en glede, og når vi gjør det, vil vi se tegn og under.

Det er under tilbedelse at mirakler skjer. Fordi Gud er suveren, vil det av og til skje under mens vi lovpriser, men det vil alltid skje under tilbedelse. De mirakler jeg har sett i min tjeneste har alltid skjedd under tilbedelse, når alle gir alt til Gud.

Du må ikke holde noe tilbake. Du må gi alt du har til Gud slik at du kan motta alt Han har å gi deg. Det er ikke 50/50, det er 100/100 fra begge parter. Det er grunnen til at det er så mange skilsmisser. Begge parter tror at det i ekteskapet er spørsmål om 50/50! Du gir 50 % og jeg gir 50 %. Det er galt. Det er 100/100, og da vil du ha fullstendig framgang på alle områder.

Disse hellige i Himmelen ga sine 100 % til alt. De gledet seg stort over gudstjenesten, og de fortalte meg etterpå at de nesten ikke kunne vente til neste gudstjeneste. (Det å lovprise Gud vil også være en del av vårt arbeide når vi kommer til Himmelen.)

Plutselig ble alle svært stille. Koret gikk tilbake på plattformen, ordnet på draktene sine og gikk ut. Jesus spurte meg hvordan jeg likte gudstjenesten.

Jeg svarte: ”Jeg likte den veldig godt, men hvorfor stoppet du den?” Han svarte: ”Fordi vi har andre ting å gjøre. Nå skal vi til Livets Elv.” Artikkel hentet her.

Lovsang og Guds herlighet kan forstyrre syndere - så for de som ikke ga hjertet til Jesus i vekkelsen, så ble det sendt TV team - se denne reportasjen:

Gud startet denne vekkelsen på Fars dagen - kanskje fordi det er behov, for akkurat fedre. Bibelen kaller Gud Far - altså et personlig bilde, motsatt av mørkets herrer, som vil avskaffe mor og barn.

Steve Hill, etter hva jeg har hørt, ble utbrent i tjenesten for Herren. Han var da i Russland - dro så til de britiske øyer - og der fant han en menighet, som hadde brann og vekkelse. Der ble han satt i brann. Og så kom han til Pensacola - på Fars dagen - og sa til pastoren - Idag vil det skje noe spesielt - Patoren Kilpatrick tenkte - dette er Fars dag - ingenting skjer på Fars dagen:

Om du legger merke til i det første møte, før Herrens Ånd ble utgytt, så var folk noe mer tilbakeholdne, og det var noe mindre glede. Altså noe som kan være ganske så vanlig i de fleste menigheter.

Steve Hill holdt da sitt første møte, på Fars dagen - på slutten - i ettermøte - så var det som Guds kraft kom ut fra ett punkt fra scenen - og traff folket. Da hadde denne menigheten bedt Gud om vekkelse i 2,5 år - de var desperate og sulten. Og Herren traff dem. Dette varte først i ca 1 måned - hvor nesten ingen ble frelst. Da holdt Steve Hill med å fortsette til ett annet sted - han ville tross alt vinne mennesker. Da kom menneskene - og folk ble frelst og etterhvert i hopetall. 

Gaten Pensacola kirken lå på - var ett såkalt Red Light District - altså ett strøk for prostituerte - da vekkelsens ild slo seg ut, ble gaten tømt for prostituerte, og flere av disse damene, ble med i menigheten, og ved å be for andre.

Politibil kunne komme med en vanskelig forbryter - og sende han inn på møte - og si "Dette er din siste sjanse". Du vet - da er Jesus nær!

Uten Guds kraft – så kan vi ingenting gjøre. Men Gud kan ikke sende sin kraft – om vi ikke er rede! Om man har tunge byrder i seg – og Guds kraft kommer kraftig over deg en god stund – så vil du bli gal på sinnet! Derfor må man først omvende seg – ydmyke seg – og bli sønderknust – og naken innenfor Herren – så vil Herren sende sin kraft, og kle deg opp i sin herlighet – og så vil du berøre andre. Å være forberedt er viktig – for da kan Gud bruke deg.

Ja – vi lengter etter dette – men vi vet ikke helt hvordan det skal skje. Men det må skje – når vi er på kne – og roper til Ham! Da vil Herren komme! Når vi er desperat – desperat….

Hele hemmeligheten til vekkelsen var sult – sult – sult – på Herren! De interjuver en ung gutt og lurte på når han kom – han kom kl 02 om natten for å stå i kø – for å være med på møte kl 1900 på kvelden. Det var mange som sa det samme – de kom om natten – for å håpe og få plass – inne i den lille kirkesalen – som rommet 2000 mennesker.

På den tiden vekkelsen gikk mot slutten – så bodde jeg i Uppsala, Sverige. På ett av møtene der – så hadde en fast ansatt misjonsdirektør på Livets Ord – ett møte – og under lovsangen, kjørte de nettopp de sangene som var vanlige i Pensacola – og da skjedde det underlige – Ånden falt kraftig, noe som var ganske så uvanlig der – men som Per lærte meg, at salvelsen ligger ved musikken – og den spres på den måten – denne evangelisten ble forvirret av herligheten, fordi han hadde sitt opplegg. Men han ba i alle fall folk frem og ba for dem – og det var bra. Men så begynte han å preke, det som han hadde tenkt på forhånd – og da forsvant salvelsen. Det var virkelig trist – fordi mannen burde kaste all tiltenkte greier over bord, og bare fulgt Guds Ånd. Men på den måten sårer vi ofte Ånden – og ikke møter folks dypere behov.

Mennesker går fra menighet til menighet – for å bli lesket, men som oftest får de overfladisk forkynnelse, litt salvelse – men sjelden noe som rører de på dypet eller utfordrer de – ved Herrens Ånd og kraft. Dette er trist. Det var nettopp det Peter fikk i oppdrag fra Jesus – å gi føde til Guds får – og det startet med at Herligheten falt – så var det bare å følge Ånden. Våre lokale menigheter bedrøver ofte Ånden – fordi vi blir redd, når vi føler vi mister kontroll. Men hvem skal ha kontroll – du eller Herren? Kaller vi ikke Jesus Herre? Gud vil ikke tvinge oss -men da blir vi heller ikke spesielt lykkelige på dypet.

Tenk på dette bibelverset:

 «………..Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vannet. Da nådde vannet meg til knærne. Igjen målte han tusen alen og lot meg vade gjennom vann som nådde til hoftene. Så målte han igjen tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der – det var en elv som ikke lot seg vade.» Esek 47:3-5

Vade betyr vasse – de fleste kristne vasser i Guds herlighet frem til føttene – noen til anklene – og de beste til knærne – men veldig få lar Guds kraft bare ta over, sånn at man bare kan flyte med strømmen – der Ånden vil. Jesus gjorde det – de første kristne gjorde det – og i en god del vekkelser som har skjedd de siste 100 årene – som den Metodistiske vekkelsen – som forandret hele England – for å ikke snakke om vekkelsen i Wales – som gjorde slutt på forbrytere og at folk bannet. Pga Guds kraft. Når herligheten kom – så var det bare å følge det!

Men noen må gå foran – ellers vil dette aldri inntreffe. Noen må være villige til å betale prisen – og bære dette – ellers kan ikke Ånden slippe løs sin kraft. Så Han har satt sitt håp til deg og meg – så vi kan fylle garnene og dra masse fisk inn i Evigheten. Det er derfor vi er her. Og jeg tenker på at alle prøvelser og det vi må igjennom – er en forberedelse for dette! Sånn av Herren kan bruke oss – sånn Han ønsker det!

Lester Sumrall forteller her om ett budskap han fikk - av Smith Wigglesworth - som sa at det ville komme en mektig vekkelse - og jeg antar at det er den som er på trappene - og den er nær oss.... for de som har lagt ned alt for Ham - og vil gå på Hans veier.

NB! Når Mannen som skrev "Dom over Sverige" - ett domsbudskap om krig mot Norge og Sverige - så sa han til Emmanuel Minos - jeg vil ikke se det - men du! I dette budskapet profeterer Smith Wiggelesworth om en fremtidig vekkelse til Lester Sumrall - og sier noe lignende " Jeg vil ikke se det - men du! Min tanke - er at alt ligger ett skjema - etter hva Gud tenkte at Han skulle gjøre ting. Som det står i 2 Pet.3:

"......mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann." 2Pet 3:12

Det betyr at om Menigheten kan fremskynde ting, så kan den også antageligvis forsinke den - fordi:

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3:9

Hans visdom sier at vi ikke er klare for det - da venter Han - til vi er det! Denne Korona nedstengningen og korrupsjonen og maktovertagelsen i USA ved bløff - kan være det som trengs - for at vi troende blir desperate på Gud - ikke mennesker som sitter ved maktens tinder!

Del denne siden